Multilogin
Til forsiden
dankort
Hvem er Grundtvig
Tidslinje: Grundtvigs liv og samtidSalmer og teksterTemaer i Grundtvigs forfatterskabGrundtvig og kulturenBøger om GrundtvigSøg i Grundtvigs teksterBilledgalleriPressen skriver om GrundtvigWho is Grundtvig?
Grundtvig i DanmarkGrundtvig i VerdenGrundtvigsk Forum
Om Grundtvigsk ForumVedtægter ForeningstrukturUdvalg MedlemskredseDet sker - i Grundtvigsk Forums kredse 2017-18Politik ÅrsmøderSamtaledagenStyrelsenMedlemskabGrundtvigsk Forum på Danske kirkedage 2016N.F.S. Grundtvigs PrisFolkekirken og EUForpligtende fællesskaberHvor folket er må kirken væreFolkekirkens styre21 teser om åndsfrihedGavebrevFolkemødet på Bornholm 2017Ungdommens Folkemøde 2016Hvor bange er vi for religion? Høring på ChristiansborgKirke og folk anno 2017
Vartov
Om VartovAbout VartovVartovs historieKonference/mødelokalerVartovkollegietSkrivebord på Rådhuspladsen?LejeroversigtArranger en fyraftenssangHør foredragetKalenderGrundtvigs fødselsdagMands Minde-Foredrag i VartovSofies madMettes kagerMaratonsangBesøg Vartov og GrundtrvigVartovmødet - det lange lys på Danmark. Alternative åbningstalerDet 13. Thorkil Kristensen seminar
AkademiForlagBibliotekKontaktNyhedsbrev
 

Grundtvig i Norge

Grundtvig hadde hele sitt liv en spesiell forkjærlighet for Norge, en spesiell interesse for landet, folket og dets historie i sagatiden.
I 1810 kaller han Norge for klippelandet, Nordens Petrus.
Tidlig i 1814 skal han ha søkt et prestekall i Aker, og det ble arbeidet for å kalle ham til professor ved det nye universitetet i Kristiania.
Han brevvekslet jevnlig med en rekke nordmenn, og hans skrifter og tidsskrifter ble lest. Men hans forhold til nordmennene var også sterkt vekslende. Han besøkte imidlertid Norge kun en gang, nemlig sommeren 1851. Da var han det store trekkplaster under det skandinaviske studentermøtet i Kristiania. Han var en kjendis og ble tatt imot av en stor folkemengde på kaia, og en rekke av samtidens politikere, kulturpersonligheter og kirkemenn benyttet anledningen til å møte og høre ham. Han ble bl.a. invitert til biskopen i Kristiania, Jens L. Arup, som også var en forkjemper for trosfriheten. Den var et høyst aktuelt tema under besøket. For stortinget holdt på å behandle et forslag om å oppheve jødeforbudet i Grunnlovens paragraf 2, og danske og svenske studenter som hadde jødisk bakgrunn, måtte ha en særskilt tillatelse for å oppholde seg i Norge under studentertoget.
Da Grundtvig skulle preke i domkirken fredagen etter pinse, valgte han derfor nettopp trosfriheten som tema. Stortinget hadde ved denne anledningavbrutt sine forhandlinger for å være til stede. Etter gudstjenesten ble Grundtvig invitert til å overvære den videre debatt fra statsrådlosjen. Der kunne han høre en av representantene nettopp sitere fra hans preken i et innlegg til støtte for å oppheve jødeforbudet.
 
Grundtvig hadde alt i 1837 skrevet Til Nordmænd om en Norsk Høi-Skole. Her satte han sin lit til "den norsk Folkemund". Det norske folk hadde i middelalderen på Island vist at det "vovede at kaste Vrag paa Latin og Romerskhed, ved ikke blot at gjøre deres Modersmaal til Skriftsprog, men ved at bruge Pennen saavel som Munden, ikke efter romerske Forskrifter eller til Oversættelse af Latinen, men til Aabenbarelse, Udvikling og Ophøielse af den nordiske Kæmpenatur, de fandt hos sig selv".
Nå trodde han at nordmennene igjen hadde mot til å følge i fedrenes fotspor og skape en "naturlig og fri Skole". For den eneste måte et folk kunne hevde sin åndelige selvstendighet på, var "at stræbe efter en sand Oplysning, der udspringer af Livet og Modersmaalets levende Skolebrug, hvad kun tilgavns kan skee ved at reise en folkelig Høiskole". Denne skole skulle gi opplysning om "Folkets og Landets og Modersmaalets Natur og Beskaffenhed, nærværende Tilstand og naturlig Forbedring og Fremgang [...] Til uopholdelig at oprette en saadan folkelig Høiskole er det da, jeg opkalder Eder, norske Frænder!".
               Vitenskapsmennene og embetsmennene måtte gjerne beholde sin skole, men også borgerne og bøndene trengte dannelse og opplysning, som gjorde dem dugelige til deres oppgave og villige til å benytte sine krefter til "fælles Bedste".
 
I 1838 ble han invitert til å komme til Norge for å se på Storhamar gård, som var til salgs. Hans tilhengere trodde det kunne være det rette sted for å anlegge en folkehøyskole. Men planen strandet på økonomien. Selv om folkehøyskoleideen ikke ble realisert i Norge før i 1860-årene, begynte likevel de grundtvigianske skoletanker å gjøre seg gjeldende i norsk skolevesen og satte sitt preg på skoleloven av 1860. Den markerte på mange måter det grunnleggende skille i opplysningsarbeidet og skolens historie. Den innledet en prosess hvor allmueskolen ble omformet fra å være en førmoderne kirkeskole til å bli en moderne, nasjonal enhetsskole. Samtidig var de unge norske grundtvigianerne på offensiven fra 1850-årene av. De målbar Grundtvigs frihetsidealer og ville bryte opp fra autoritetssamfunnet, de ville omskape allmueskolen til en skole for hele folket, og de ville vekke kjærligheten til fedrelandet gjennom å gi folket kjennskap til historien, språket, forfatningen, sangen og naturen. Visjonen var at det dermed ville bruke de evner og anlegg det hadde, til å skape en ny gullalder.


Dag Thorkildsen, professor, Det teologiske fakultet, Oslo

Sagatun Folkehøiskole 1866
Sagatun Folkehøjskole blev oprettet som den første grundtvigske højskole i Norge i 1864
 

 
Grundtvigsk Forum Tlf: +45 41 93 90 00 Bank: 4180 3119 080 339
Vartov
Giro: 4180 300 23 06
Farvergade 27
1463 København K Mail: Vartov@vartov.dk