Grundtvig og kvinnene

Det er sammenheng mellom disse kvinnefigurer og hans gryende overbevisning om at kvinner må ha større ansvar i offentlige posisjoner, ikke minst i kirken. Likeså til hans forestilling om ”Faderens eenbaarne Datter”, et utrykk hentet fra "Jord og Himmel at forbinde" (Sang-Værk, bind 5, nr 338).

Det er også lignende utrykk i andre salmer: "Vor Kiærlighed, den Blomme fiin / Gud-Faders yngste Datter, / som kaldes alt i Vugge sin / En Dronning over Drotter, / Med himmelsk Ild i Jomfru-Bryst / Hun følger blindt sin Brudgoms Røst, / Skiøndt Vantro leer og spotter" ("Til klart Guds Ansigt vi skal se", Sang-Værk, bind 1, nr 11).

Kvinner, menn og barn trenger å speile seg i hverandre og i de døde, sier Grundtvig, for å finne seg selv, og vokse gjennom kriser og forvandlinger, med kjærlighet som suverent og sårbart livsprinsipp.

Grundtvig diktet salmer med et utpreget kvinnelig jeg. Det kan betraktes som en kjærkommen øvelse fra hans side til å leve seg inn i det motsatte kjønn. I seg selv, som i andre, også de aller helligste figurer, f eks Jesus Kristus, ser han samtidig et kvinnelig jeg forbundet med et mannlig, i kamp og i vennlig vekselvirkning. Foreningen og spillet mellom mann og kvinne er sentral lignelse på forholdet mellom Gud og mennesket. 
 

Noen av hans kvinnerelasjoner fikk følgende symboler:

Asta, Grundtvigs tredje kone, og Grundtvig (foto: Budtz Müller 1869).